Som en konsekvens av økt levealder og at det i fremtiden blir færre arbeidstakere per pensjonist, har det vært behov for å justere modellen for alderspensjon i Folketrygden.

29. februar 2024 ble syv av ni partier på Stortinget enige om et bredt pensjonsforlik for å sikre at rammevilkårene er tilpasset fremtidens demografiske utfordringer. Det sentrale er å få flere til å stå lengre i jobb i fremtiden.

Pensjonsforliket inneholder både endringer i folketrygdens aldersgrenser, en økning av garantinivåer for blant annet uføre, og ikke minst mulighet for økt sparing i individuell pensjonssparing (IPS).

Forslaget til endringer skal nå ut på ordinær høring i Stortinget, og det forventes at en lovendring kan tre i kraft fra 2026.

Her er hovedpunktene fra pensjonsforliket du bør kjenne til: 
 

1. Økonomisk bærekraft - innføring av «normert pensjonsalder»

• Normert pensjonsalder betyr aldersgrenser for uttak av alderspensjon som øker i takt med levealderen.
• Gjelder fra 1964-kullet, og aldersgrensene øker med ca 1 år pr. 10. årskull. 
• Aldersgrenser for trygdeytelser øker tilsvarende.

2. Sosial bærekraft - økte minsteytelser og fordelingsvirkninger

• Innføring av ny «sliterordning». Ordningen sikrer et årlig tillegg i pensjon for de som går av fem år før normert pensjonsalder. 
• Gir årlig tillegg på 0,25G (kr 31 007,-). F.eks vil de som er født i 1972 kunne gå av med pensjon når de er 63 år og få slitertillegget. 
• Uføre får bedre pensjon ved at de skjermes for 2/3 av levealdersjusteringene. 

3. Økt grense for sparing i IPS
Fra 2026 vil maksbeløpet for årlig sparing i IPS, som gir utsatt skattefordel, øke fra 15 000 kr til minimum 25 000 kr. 
 

4. Ti år før evaluering av nye regler
For å sikre kontinuitet og sørge for at endringene fungerer i tråd med samfunnets utvikling, er det enighet om hovedelementene i pensjonsforliket skal ligge fast i minst ti år.