Den økonomiske utryggheten har stabilisert seg

– Forskere ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har målt økonomisk trygghet siden 2021 for å undersøke hvordan prisveksten påvirker norske husholdninger. Vi ser at økonomisk trygghet har blitt gradvis svekket år for år. Imidlertid tyder funn på at denne negative utviklingen har stoppet opp i 2024, ettersom den økonomiske tryggheten ikke har forverret seg siden 2023. Likevel er den økonomiske tryggheten i 2024 betydelig dårligere enn i 2021. Med andre ord har den økonomiske utryggheten stabilisert seg, forklarer Krisztina Gyüre, forsker ved OsloMet. 

– Nesten alle husholdninger er berørt av dyrtiden og den høye prisveksten, men i ulik grad. De som er hardest rammet, er husholdninger som allerede befant seg i en sårbar situasjon, som lavinntektshusholdninger, leietakere, trygdemottakere og enslige forsørgere. 

Rekordmange nordmenn sparer i aksjefond

Direktør i Verdipapirfondenes forening Christian Henriksen forteller om økningen i nordmenns investeringer i aksjefond de siste årene:

– Siden senhøsten 2023 har norske personkunder spart mer i verdipapirfond enn noen gang tidligere. Den månedlige nettotegningen* i denne periode har i gjennomsnitt vært mer enn 3 mrd. kroner, og det resulterte i at personkundenes nettotegning i aksjefond i 2024 ble på 42,8 mrd. kroner, noe som er det høyeste som noen gang er registrert. Den forrige rekorden var fra korona-året 2021, da nordmenn ikke hadde så mye annet å bruke pengene på. Det året ble det plassert drøye 32 mrd. kroner i aksjefond fra norske personkunder. Dette bildet ble riktignok noe nyansert i februar siden det i den måneden var negativ nettotegning (-1,4 mrd) for første gang siden høsten 2023. 

– Nordmenn sparer for tiden altså mer i aksjefond enn tidligere, og det i en periode der «alt» har blitt dyrere og renten er på et høyere nivå enn på mange år. Hva kommer det av? Vi har jo ikke fasiten på det, men våre tall tilsier at stadig flere nordmenn har forstått at aksjefond er det beste alternativet for langsiktig sparing. Om det vil vedvare vet vi selvsagt ikke.

– De siste fem årene har det blitt opprettet over 800 000 nye månedlige spareavtaler i norske fond (nesten en dobling av antallet), og våre undersøkelser viser at om lag 50 prosent av befolkningen nå sparer i fond, og det er vel grunn til å tro at det er den delen av befolkningen som er minst berørt av vanskelige økonomiske tider som sparer i fond. Og at disse har muligheten til å fortsette sin sparing også i den tiden vi nå opplever. 

Tallene viser personkundenes nettotegning i aksjefond fra januar 2024 til januar 2025.

– Et godt tegn at folk tar aktive grep om økonomien sin

Nordmenns usikrede gjeld økte med 13,5 milliarder i 2024 og nærmet seg 174 milliarder totalt viser rapport fra Gjeldsregisteret. Tallene for januar viser imidlertid at nordmenn har tatt grep og forbruksgjelden gikk ned med 1,3 milliarder.

Marcus Mauseth Trønsdal, leder personmarked i DNB Trøndelag, hvilke tanker gjør du deg om husholdningenes gjeldsgrad i dag? 

– Vi ser ingen tegn til at noe er i ferd med å bære galt av sted, men Norge skiller seg fra mange andre land ved at de aller fleste velger boliglån med flytende rente og vi har også høy gjeldsgrad i befolkingen. Så dette er problemstillinger det er verdt å være oppmerksom på. I land hvor fastrentelån er mer utbredt, som Danmark og Sverige, blir ikke privatøkonomien like påvirket av endringene i styringsrenten som i Norge.    
 

Merker dere en økt pågang av kunder som ber om refinansiering av forbruksgjeld i DNB? 

– Vi ser ikke noen markant økning sammenlignet med det som er vanlig for denne tiden av året. 
 

Samtidig som gjeldsveksten har økt det siste året, så viser tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF) at rekordmange nordmenn sparer i fond. Får dere flere henvendelser fra kunder om sparing i fond / ser dere at kunder viser en større interesse for fondssparing?  

– Vi merker at stadig flere prioriterer sparing, ikke minst langsiktig sparing. Vi har sett en betydelig økning i antall spareavtaler i fond. Og mange kunder ringer og spør om sparing og pensjon. Det er et godt tegn at folk har kontroll og tar aktive grep om økonomien sin.