Bakgrunn og saksbehandling

Finansnæringens autorisasjonsordninger (FinAut) mottok vinteren 2022 melding (Meldingen) fra medlemsforetaket (Bedriften) om en rådgivers (Rådgiver) mulige brudd på "God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling", jf. FinAuts regelverk § 3-8. 

FinAut oversendte Meldingen med dokumentasjon til Rådgiver, Rådgiver svarte, og Rådgivers svar ble deretter sendt Bedriften for uttalelse. Siste kommentar ble mottatt fra Rådgiver noe tid etter dette.

Bedriften og Rådgiver har dermed hatt innsynsrett i saksdokumentene fremlagt for FinAut og fått anledning til å uttale seg. 

Disiplinærutvalget finner at saken er godt nok opplyst og for øvrig er egnet for behandling i FinAut, jf. FinAuts regelverk § 3-8 c) og g). 
 

Saksfremstilling

Innledning

Rådgiver ble autorisert i henhold til Autorisasjonsordningen for kreditt i for noen år siden og personforsikring to år etter dette. 

I henhold til FinAuts regelverk § 3-8 c) ble Rådgivers status satt til "hvilende" av FinAuts administrasjon ved mottak av Meldingen. 

Rådgiver er ikke lenger tilknyttet Bedriften.

Rådgiver er ikke tidligere ilagt advarsel eller andre sanksjoner fra FinAut.
 

Bedriftens anførsler

Bedriften anfører at interne undersøkelser av boliglånsaker som Rådgiver har håndtert i en periode over flere år, har avdekket at Rådgiver har begått brudd på retningslinjer og/eller andre former for uregelmessigheter i over 30 boliglånsaker fordelt på mange kunder. Rådgiver har innvilget en rekke boliglån basert på antatt forfalsket dokumentasjon, i form av blant annet antatt forfalskede arbeidskontrakter, leiekontrakter og lønnslipper. Det er også i en del saker benyttet e-takster som synes å være blåst opp og som ikke reflekterer boligens reelle verdi, eksempelvis ved at boligen er opplyst å være mye større i taksten enn det som fremgår av offentlige registre og boliger som er fremstilt som oppusset mens de i realiteten er i svært dårlig stand. Videre er det i mange av sakene ikke benyttet lokal megler selv om dette er ordinær praksis. Det er også et mønster at noen meglere ansatt i ulike eiendomsmeglerforetak er hyppig benyttet i Rådgivers lånesaker. Bedriften anfører at dette fremstår som mistenkelig sett i sammenheng med de øvrige forholdene.

I de fleste av de avdekkede lånesakene har Rådgiver unnlatt å benytte samtykkebasert løsning som ville gitt pålitelig inntektsdokumentasjon, og i stedet basert kredittvurderingen på annen innsendt inntekstdokumentasjon. I enkelte saker der samtykkebasert løsning er benyttet, har Rådgiver likevel basert kredittsaken på innsendt inntektsdokumentasjon. Bedriften anfører at det er et gjennomgående trekk ved mange av Rådgivers kredittsaker at kundens reelle inntekter ikke samsvarer med inntekten som er lagt til grunn i lånesaken. Videre har Rådgiver i mange av sakene unnlatt å foreta en aktsom gjennomgang og nødvendige undersøkelser for å verifisere at opplysningene i de innsendte dokumentene faktisk stemte. Bedriften anfører at Rådgiver i mange saker heller ikke har undersøkt eller stilt spørsmål ved om dokumentene er ekte.

Videre anfører Bedriften at det er avdekket at Rådgiver har fått formidlet en god del boliglånskunder fra en person utenfor Bedriften («Person 1»). Rådgiver har i forbindelse med disse sakene hatt omfattende e-post korrespondanse med Person 1 om kundene. Totalt har Rådgiver håndtert xx lånesaker knyttet til disse kundene. I de fleste av sakene er all lånedokumentasjon sendt fra Person 1 til Rådgiver, uten at det har vært noen direkte kontakt mellom Rådgiver og kunden slik ordinær rutine er. Rådgivers kontakt mot kundene har i de fleste av disse sakene vært begrenset til mottak av kjøpekontrakt der det har vært aktuelt, eller kontakt etter at saken er ferdigbehandlet og dokumenter skal signeres. Bedriften har ikke noe formelt samarbeid verken med Person 1 eller andre eksterne låneagenter, og Rådgiver har heller ikke fått tillatelse fra Bedriften til å samarbeide med vedkommende eller andre eksterne om formidling av boliglån eller til å utveksle taushetsbelagt kundeinformasjon med eksterne aktører. Det er også funnet kredittmessige feil fra Rådgivers side i mange av sakene som Person 1 har formidlet, herunder unnlatelse av å benytte samtykkebasert løsning og manglende undersøkelser av om inntekter som er oppgitt i innsendt dokumentasjon er reelle.

I tillegg er det avdekket at Rådgiver har fått formidlet en kunde fra en annen person utenfor Bedriften («Person 2») som arbeider i et finansielt foretak («Foretaket»). All kommunikasjon knyttet til denne kunden, herunder informasjon om hvor mye kunden kan få i lånetilsagn, har foregått mellom Rådgiver og Foretaket og ikke med kunden direkte slik ordinær rutine er. Bedriften har ikke noe formelt samarbeid med Person 2 eller Foretaket, og Rådgiver har ikke fått tillatelse fra Bedriften til å samarbeide med disse om formidling av boliglån eller til å utveksle taushetsbelagt informasjon til dem.

Bedriften anfører at det er også er funnet andre uregelmessigheter ved Rådgivers saksbehandling, herunder mangelfulle undersøkelser av midlenes opprinnelse (KYC), mangelfull registrering av opplysninger og mangelfull arkivering av dokumenter.

De avdekkede forholdene innebærer etter Bedriftens oppfatning gjentatte og alvorlige brudd på Bedriftens retningslinjer og lovbestemte taushetspliktsregler. Det foreligger brudd på en rekke av bedriftens interne retningslinjer, herunder knyttet til (…), kreditthåndbok, AML/KYC, taushetsplikt og informasjonssikkerhet.

 

Rådgivers anførsler

Rådgiver uttaler at Rådgiver ble innkalt til et møte med en gransker i Bedriften, som hadde avdekket noen feil og mangler ved en del av Rådgivers saker. Det ble oppdaget noe som så ut som falsk dokumentasjon, sendt inn fra en låneformidler Rådgiver har fått saker fra. For Rådgiver så ikke dette ut som det var uriktig dokumenter, men da Rådgiver gikk gjennom sakene med granskeren så det heller mer uriktig ut. Rådgiver har aldri gjort dette bevisst eller for egen vinning.

Rådgiver har jobbet som nyselger i Bedriften, og Rådgivers jobb har vært å få nye kunder til banken gjennom referanser. Rådgiver anfører at Rådgivers ledere hele tiden har visst at Rådgiver har brukt blant annet låneformidlere, og sagt at det har vært ok å bruke. Derfor har Rådgiver fortsatt å bruke dem. Rådgiver har alltid hatt tillit til sine ledere, og alltid gjort som de har sagt og stolt på at de vet best. Rådgiver ville aldri brukt låneagenter om Rådgiver hadde fått beskjed fra sine ledere om dette. 

Rådgiver har de siste årene vært i en vanskelig livssituasjon privat. Dette har gått ganske hardt inn på Rådgiver, som har medført at Rådgiver nok vært litt uoppmerksom i noen saker i den perioden. Dette har ført til at Rådgiver blant annet sendte et lånebevis til feil person, (låneformidler i stedet for kunden), og også at Rådgiver glemte å arkivere dokumenter på en sak. 

Rådgiver innrømmer å ha brukt skattemelding og lønnsslipper i stedet for å bruke samtykkebasert løsning i mange saker, men dette fikk Rådgiver godkjent av ledere i Bedriften. Rådgiver fikk beskjed i mmåå at det kun skulle brukes samtykke basert løsning, som Rådgiver da har gjort. Som nyselger i bank blir man hele tiden pushet på fra ledere og mellomledere til å nå resultater (månedlig, kvartalsvis og årlig), og det gis korte frister. I henhold til rutiner Rådgiver får fra ledere, følges innvilgede lån ikke opp i etterkant for å sjekke om inntekter stemmer overens med det som ble sendt inn. Rådgiver anfører at de har blitt kastet ut i nye saker for å nå resultater, og blitt oppfordret til å ta yrkesrisiko i flere saker. Det bør endres på rutiner og budsjett for å få bedre kvalitet på alle saker. Rådgiver er ganske sikker på at det gjelder flere i samme stilling. 

Rådgiver sitter igjen med en følelse av å bli «kastet ut til ulvene», fordi Rådgiver har gjort noen slette saker, har vært litt uoppmerksom og gjort noen feil. Rådgiver har lært av de feilene. Hvis Rådgiver hadde fortsatt i stillingen i Bedriften hadde nok Rådgiver blitt mer oppmerksom, sjekket opp mer rundt dokumentasjon, og fulgt opp mer i ettertid.

Som oppsummering mener Rådgiver feilene er blitt gjort grunnet stort arbeidspress med korte frister, og Rådgivers private livssituasjon.

 

Bedriftens svar til Rådgivers anførsler og Rådgivers kommentarer til dette

Rådgiver viser til at feilene Rådgiver har gjort blant annet har sin årsak i stort arbeidspress med korte frister, og utdyper dette nærmere. Rådgiver skriver også at det er «blitt oppfordret til å ta yrkesrisiko i flere saker». Bedriften kjenner seg ikke igjen i denne beskrivelsen. Bedriften har strenge retningslinjer for kreditthåndtering, etisk korrekt opptreden (…) og personvern/informasjonssikkerhet. Disse retningslinjene er ansatte forpliktet til å følge, og Bedriften oppfordrer selvsagt ikke ansatte til å ta «yrkesrisiko» når de behandler lånesaker. 

Rådgivers sak handler om gjentatte og grove brudd på interne retningslinjer og lovbestemte taushetspliktregler. Høyt arbeidspress kan ikke rettferdiggjøre slike brudd. Det nevnes også i denne sammenheng at ledelsen tok opp med Rådgiver to ganger, at Rådgiver burde redusere antall månedlige lånesaker ved å gi saker til leder eller andre kolleger. Rådgiver fikk med andre ord støtte og oppfordringer fra ledelsen til å redusere sin arbeidsmengde, uten at dette ble fulgt opp fra Rådgivers side.

Rådgiver stiller også spørsmål ved opplæringen han har fått og at det burde være mer opplæring i fysiske saker i stedet for e-læring. Bedriften er ikke enig i denne fremstillingen, og uttaler at det er omfattende opplæring av ansatte. Bedriften uttaler at avdelingen Rådgiver var ansatt i gir ansatte oppdateringer månedlig og kvartalsvis i håndtering av kredittsaker, i tillegg til at de bistår i opplæringen av nye ansatte og er tilgjengelige for ansatte for løpende spørsmål i arbeidshverdagen. Det er også andre kanaler for opplæring i Bedriften, i tillegg til at Rådgiver har gjennomgått opplæring i forbindelse med FinAuts autorisasjonsordninger. 

Bedriften opprettholder at det foreligger gjentatte og grove brudd på God skikk og andre vesentlige adferdsnormer, og opprettholder henstillingen om at Finaut vurderer fratakelse av Rådgivers autorisasjoner.

Til ovennevnte har Rådgiver i hovedsak kommentert at Rådgiver mener det blir påstand mot påstand, og at noen i Bedriften ikke innrømmer at muntlige beskjeder blir gitt til ansatte. Rådgiver synes det er trist at en organisasjon ikke tar mer vare på sine ansatte som har blitt lurt av kunder.
Rådgiver mottok dokumenter som så helt riktige ut for Rådgiver, uten at rådgiver hadde mulighet til å bedømme at dokumentene ikke var riktige. Rådgiver erkjenner brudd på retningslinjer, men mener at dette ikke var bevisst. Rådgiver fastholder at Rådgiver har blitt lurt av uærlige kunder. 

 

Disiplinærutvalgets vurdering 

Vurdering av brudd på God skikk

Disiplinærutvalget i FinAut skal ta stilling til om Rådgiver har begått alvorlige eller gjentatte brudd på God skikk eller på andre sentrale atferdsnormer som er egnet til å svekke tilliten til personen med autorisasjon, til rådgivningen, saksbehandlingen eller til virksomheten, jf. FinAuts regelverk § 3 8 bokstav c). Disiplinærutvalget skal ifølge samme bestemmelse så ta stilling til om eventuelt brudd skal ilegges sanksjon. 

Bedriften har anført at Rådgiver har begått brudd på retningslinjer og/eller andre former for uregelmessigheter i forbindelse med innvilgelse av en rekke boliglån, herunder innvilget boliglån basert på antatt forfalsket dokumentasjon og benyttet e-takster som synes å være blåst opp. I de fleste av de avdekkede lånesakene har Rådgiver unnlatt å benytte samtykkebasert løsning som ville gitt pålitelig inntektsdokumentasjon, og i stedet basert kredittvurderingen på annen innsendt inntekstdokumentasjon. I enkelte saker der samtykkebasert løsning er benyttet, har Rådgiver likevel basert kredittsaken på innsendt inntektsdokumentasjon. Rådgiver har erkjent de faktiske forhold knyttet til at dokumenter i ettertid nok har vist seg ikke å være ekte, men hevder at Rådgiver er lurt av uærlige kunder. 

Disiplinærutvalget legger til grunn at Rådgiver har brutt interne retningslinjer til innvilgelse av boliglån i Bedriften. Hvorvidt Rådgiver forsto at boliglånene ble innvilget på grunnlag av falske dokumenter, er et bevisspørsmål som Disiplinærutvalget ikke har godt nok grunnlag til å avgjøre. Men uavhengig av dette spørsmålet legger Disiplinærutvalget til grunn at slike tilfeller i stor grad kunne vært unngått dersom Rådgiver hadde etterlevd Bedriftens interne retningslinjer, herunder benyttet samtykkebasert løsning. Rådgiver kan ikke bli hørt med sine anførsler om egen manglende forståelse. 

Videre har Rådgiver erkjent å ha brukt låneformidlere, men at Rådgivers ledere har vært kjent med og samtykket til dette. Det gjelder strenge regler for bruk av låneformidlere, og etter Disiplinærutvalgets oppfatning må det være klart at enkeltrådgivere ikke kan benytte agenter som ikke er formelt godkjent av Bedriften. Disiplinærutvalget legger til grunn at hver enkelt Rådgiver har et selvstendig ansvar for å etterleve Bedriftens retningslinjer for innvilgelse av kreditt. 

Disiplinærutvalget legger dermed til grunn at Rådgiver har brutt Bedriftens retningslinjer for innvilgelse av kreditt. Videre vurderer Disiplinærutvalget at Rådgivers handlinger innebærer brudd på God skikk, herunder God skikk-regel nr. 2 om profesjonalitet, God skikk-regel nr. 4 om grunnlag og behovsanalyse og God skikk-regel nr. 10 om dokumentasjon.  

Disiplinærutvalget vurderer at Rådgiver utvilsomt har begått alvorlige og gjentatte brudd på God skikk og andre sentrale atferdsnormer som er egnet til å svekke tilliten til personen med autorisasjon og til virksomheten, jf. FinAuts regelverk § 3-8 bokstav c). 

I det følgende vil Disiplinærutvalget vurdere om Rådgiver skal ilegges sanksjoner.
 

 

Vurdering av sanksjoner

I henhold til FinAuts regelverk § 3-8 bokstav c) kan Disiplinærutvalget ilegge følgende sanksjoner:

• Advarsel. I tillegg kan det gis relevante sanksjoner, avhengig av alvorlighetsgrad, som vilkår for å beholde autorisasjonen(e), for eksempel tilleggsopplæring og veiledning og kontroll. 
• Fratakelse av autorisasjon(er) inntil 3 år, avhengig av alvorlighetsgrad.   

Følgende forhold bør særlig vektlegges i vurderingen av type sanksjon(er):  

Handlingens grovhet, om kunder, markedets integritet eller bransjens omdømme er blitt skadelidende, den ansattes stilling og erfaring, den ansattes medvirkning til opplysning av saken, tiden mellom handlingen og behandling av sanksjonssaken, om advarsel tidligere er gitt samt medlemsbedriftens rolle.

Bruddene på God skikk er som nevnt vurdert å være alvorlige. Rådgiver har innvilget lån på uriktig grunnlag og benyttet låneformidlere i strid med Bedriftens retningslinjer. Markedets integritet og bransjens omdømme svekkes klart av slike handlinger. Disiplinærutvalget finner dette svært alvorlig. Disiplinærutvalget finner det ikke tvilsomt at Rådgivers brudd må sanksjoneres. 

Rådgiver viser til at Rådgiver var i en personlig vanskelig situasjon i deler av perioden handlingene fant sted. Disiplinærutvalget vurderer det slik at dette ikke er formildende i saken. Disiplinærutvalget legger vekt på at bruddene gjelder et relativt stort antall saker og at de er begått over lang tid. 

Det følger av FinAuts regelverk at Brudd på God skikk eller andre sentrale atferdsnormer innenfor én autorisasjonsordning, kan få følger også for andre autorisasjoner innenfor FinAuts autorisasjonsordninger. Formålet med God skikk er å sikre at kundens interesser og behov blir ivaretatt på beste måte. Dette viktige formålet tilsier etter Disiplinærutvalgets vurdering at sanksjoner som skal ilegges i denne saken, må gjelde begge autorisasjoner.  

Etter en samlet vurdering har Disiplinærutvalget kommet til at Rådgiver fratas sine autorisasjoner i kreditt og personforsikring for 2 år. 

Den som har blitt fratatt autorisasjonen, må vente til perioden for fratakelsen er over før vedkommende kan avlegge autorisasjonsprøver på nytt. Det er et vilkår at vedkommendes arbeidsgiver anbefaler dette og går god for at vedkommende er skikket. Søknad om å avlegge nye autorisasjonsprøver kan sendes tidligst 6 uker før perioden for fratakelse er over, jf. regelverket § 3-8 h). 

 

Disiplinærutvalgets konklusjon

Rådgiver fratas sine autorisasjoner i kreditt og personforsikring for 2 år.

Fratakelsen gjelder i 2 år fra autorisasjonene ble satt til hvilende vinteren 2022. 

Den autoriserte kan innen 4 uker påklage Disiplinærutvalgets avgjørelse til det særskilte klageorganet. Fristen regnes fra det tidspunktet underretning om avgjørelsen er kommet frem til innklagede. jf. regelverket § 3-8 c) siste ledd.
 

 

Disiplinærutvalgets fullstendige behandling i anonymisert versjon (PDF)

Se flere saker om brudd på God skikk