Sentrale temaer i 2025

Etikk og God skikk er faste oppdateringstemaer hvert år. I 2025 er det et nytt tema for etikk, et fenomen som kalles «moralsk nøytralisering». For God skikk rettes fokus mot profesjonalitet i rådgivningen.
Flere av temaene i 2025 bygger videre på sentrale temaer fra 2024 hvor flere opplever økonomiske utfordringer. Blant annet budsjettering i dyrtid, konsekvenser av svak kronekurs, konsekvenser ved mislighold av kreditt, utvikling i risikobilde og prising og svik og svindel i forsikring.
Andre aktuelle temaer i 2025 er blant annet pensjonsforliket, klagehåndtering utenrettslige klageordninger, bærekraft og forebygging av uføreutviklingen. I tillegg har fagrådene vektlagt flere repetisjonstemaer innenfor de ulike fagområdene. 

Autoriserte rådgivere som er oppdaterte og har relevant kompetanse for rådgivningssamtaler bidrar til å skape Trygg rådgivning.

 

Felles tverrgående temaer for alle ordninger 

Etikk:
I 2025 rettes oppmerksomheten mot et fenomen som kalles «moralsk nøytralisering».
Moralsk nøytralisering er å få en problematisk handling til å se uproblematisk eller riktig ut. Kunnskap om fenomenet er en viktig nøkkel til å forstå hvorfor mennesker kan ende opp med å gjøre ting de vet det vil være galt å gjøre. Moralsk nøytralisering kan stå i veien for en treffende situasjonsforståelse. Denne innsikten kan bidra til å kunne identifisere og adressere uetisk atferd hos kunder eller kolleger.

God skikk:
For 2025 rettes det søkelys på regel 2 profesjonalitet. Bransjenormen God skikk gjelder for FinAuts medlemsbedrifter ved rådgivning, informasjon, veiledning og salg i forbrukermarkedet. Reglene gjelder både for personlig betjening og for digitale prosesser. 
Virksomheten skal påse at reglene følges. Ledere har et særlig ansvar for å unngå rutiner og systemer, herunder belønningssystemer, som ikke bygger opp under reglene. 

 

Felles tema for Personforsikring, Kreditt, Sparing og investering

Grunnleggende personlig økonomi

Tema: Budsjettering i dyrtid
Når rådgivere har inngående kjennskap til kriteriene og forutsetningene for SIFOs referansebudsjett, kan de gi bedre informasjon og veiledning om budsjettering. Dette gir kundene bedre muligheter til å forbedre sin levestandard. Det hjelper dem også med å oppfylle sine betalingsforpliktelser og opprettholde nødvendige forsikringer.
 

 

Felles tema for sparing og investering, og kreditt 

Tema 1: Pensjonsforliket

Den 29. februar 2024 ble 7 av 9 partier på Stortinget enige om et pensjonsforlik for å sikre et mer bærekraftig og rettferdig pensjonssystem. Forliket innebærer blant annet en gradvis økning av aldersgrensene fra 1964-kullet, et slitertillegg for de som slutter tidlig, styrking av alderspensjonen til uføre, regulering av minstesatsene i takt med lønnsveksten, og økning av grensen for individuell pensjonssparing fra 15 000 til 25 000 kroner. Endringene skal innføres ved lovendringer og forventes å tre i kraft fra 2026. Pensjon er for de fleste langsiktig planlegging, og det er derfor viktig at rådgiver forstår hvilke endringer som nå er på trappene, bakgrunnen for endringene og hvem som berøres.

Tema 2: Konsekvenser av svak kronekurs

I en globalisert økonomi påvirkes norsk økonomi av en rekke faktorer, hvor kronekursen spiller en sentral rolle. Rådgiver må forstå hvordan endringer i kronekursen kan få direkte og indirekte konsekvenser for personlige økonomi, spesielt når det gjelder renter og inflasjon. Svekkelsen av kronen kan føre til økte kostnader for importerte varer og tjenester, høyere inflasjon og dermed påvirke rentenivået. Disse økonomiske sammenhengene har stor betydning for privatpersoners kjøpekraft, sparing, lån og generelle økonomiske planlegging. For å kunne håndtere økonomisk usikkerhet, er det viktig å forstå hvordan svak kronekurs kan påvirke både kortsiktige og langsiktige økonomiske beslutninger.

 

Sparing og investering

Tema: Prismodeller fond

Prismodeller for fondsdistribusjon har gradvis endret seg de siste årene. Nye prismodeller er oppdateringstema å sikre at rådgivere har forstått de siste års utvikling. 

For kundene kan det være krevende å forstå hva de betaler for, og hva de betaler til hvem, så rådgivere må kunne forklare dette. 

 

Usikret og sikret kreditt

Tema: Konsekvenser ved mislighold av kreditt

Forbruks- og kredittkortgjelden øker stadig, og det samme gjør inkassotallene. Mislighold av kreditt kan få store konsekvenser for den enkelte, både i form av økte kredittkostnader, betalingsanmerkning og i verste fall trekk i lønn/trygd og tvangssalg. Det er derfor viktig at kredittkunden er klar over disse konsekvensene, og at det er viktig å ta kontakt med kredittyter så tidlig som mulig for å diskutere mulige løsninger på betalingsutfordringen. Rådgivere på sin side må ha god kunnskap om de verktøyene kredittyter har for å hjelpe kunden, samt også aktuelle virkemidler som NAV har til rådighet. 

 

Sikret kreditt

Tema: Annuitetslån og serielån

Finanstilsynet rapporterer i boliglånsundersøkelsen for 2023 at høyere renter og høyt gjeldsnivå gjør låntakere mer sårbare for inntektsendringer og uforutsette utgifter. Rentekostnadene som andel av brutto årsinntekt har økt markant for nye nedbetalingslån, mens avdragsbetalingene har sunket, hovedsakelig på grunn av annuitetslån. Sammenlignet med 2020 har avdragene som andel av årsinntekt gått ned med en tredjedel, mens rentebelastningen er nesten tre ganger så høy.

Annuitetslån er standard i bankene, men rådgivere bør også informere om serielån, som kan være gunstigere for kunder med god økonomi. Serielån opprettholder avdragsbetalingen uavhengig av renteutviklingen og gir lavere kredittkostnader over tid.

 

 

Felles forsikringskunnskap

Tema 1: Klagehåndtering og utenrettslige klageordninger

Kunnskap om klagehåndtering og utenrettslige klageordninger er en del av kravene til etterutdanning i forsikringsformidlingsloven. Fagplanene i forsikring har ikke dekket dette tidligere. Det er derfor tatt inn i fagplanen for felles forsikringskunnskap fra og med 1.oktober 2024. Det er viktig at rådgivere kjenner reglene om klagehåndtering og klageordninger i forsikring. Sentralt er Finansklagenemnda og FAL §22-2. 

Tema 2: Utvikling i risikobilde og prising

Økende antall naturkatastrofer, branner, flom og tørke m.m. gir skadeforsikringsforetakene store utfordringer. I tillegg påvirker økt inflasjon og høyere rente foretakenes kostnader. Dette påvirker prisene på forsikring. Også reparasjon av bilskader blir dyrere, spesielt på grunn av økte verkstedskostnader. Generell prisvekst og inflasjon fører altså til høyere utbedringskostnader, noe som reflekteres automatisk i økt priser. 
Antall arbeidsuføre øker - spesielt unge uføre. I tillegg fører medisinske kostnader og høyere levekostnader generelt til at prisen på forsikringer på liv og helse må justeres i takt med en krevende utvikling. 

Tema 3: Svik og svindel i forsikring 

Foretakene merker en økning i forsikringssvik og svindel, både i avdekket beløp og anslått «mørketall». Derfor har de skjerpet fokuset på denne trusselen som kan underminere forsikringskollektivet. Det viser seg at det ikke finnes én typisk svindler; fristelsen rammer folk uavhengig av alder, kjønn, bosted og sivilstatus. En viktig faktor er den økonomiske presset vi lever under, hvor både enkeltpersoner og bedrifter lettere fristes til handlinger de normalt ikke ville begå.

 

Skadeforsikring privat

Tema 1: Sikkerhetsforskrifter og kundens ansvar

Kundenes forventninger til forsikringer øker, mens deres egeninnsats med forebygging avtar. De fleste skadeforsikringer dekker ikke alle skadetilfeller og har vilkår som beskriver dekningen. Vilkår og sikkerhetsforskrifter finnes i forsikringsbeviset og pålegger kundene å forebygge skader. Ifølge forsikringsavtaleloven (§ 4-10) må kundene også begrense tap ved skade. Disse vilkårene og sikkerhetsforskriftene holder forsikringsprisene nede og gir rabatter for frivillige sikkerhetstiltak. Kundene må være klar over at ikke alle skader dekkes og at de selv må forebygge og begrense tap. Det er viktig at rådgivere kjenner til disse reglene og kan informere kundene om dem.

Tema 2: Små elektriske kjøretøy 

Det er lovpålagt å forsikre små elektriske kjøretøy som el-sparkesykler og hoverboards, uansett om de brukes eller ikke. Uten forsikring kan man få en bot på 5.000 kroner og må dekke eventuelle skader selv. Det er over 500.000 forsikringspliktige el-sparkesykler i Norge, men ni av ti mangler forsikring. Risikoen for ulykker med el-sparkesykler er ti ganger høyere enn med vanlige sykler, og det var 502 alvorlige ulykker i Norge fra desember 2020 til desember 2023. Maksfarten for el-sparkesykler er 20 km/t ifølge Vegtrafikkloven. Det er viktig at rådgivere kjenner til disse reglene og risikoene for å kunne gi god veiledning til kundene.

Tema 3: Av-/påregistrering av kjøretøy 

Eier man et registrert kjøretøy uten gyldig ansvarsforsikring, får man et daglig gebyr. Formålet er å motivere til å tegne lovpålagt forsikring. For at forsikringen skal være aktiv, må kjøretøyet ha gyldig ansvarsforsikring og være registrert hos Statens vegvesen. Hvis kjøretøyet avregistreres, kreves fortsatt ansvarsforsikring hvis det står parkert på offentlig eller privat vei med offentlig trafikkskilt. Uforsikrede kjøretøy må stå på privat eiendom uten offentlig tilgang for å unngå forsikringsplikt. Skulle et uforsikret kjøretøy gjøre skade, vil TFF behandle skaden og vurdere regress mot eieren.

Det er viktig at rådgivere kjenner til disse reglene for å kunne gi riktig veiledning til kundene.
 

 

Personforsikring privat

Tema 1: Barneforsikring

Antall barn med tilpasningsutfordringer i hverdag og skole har økt. Konsekvensen av å ikke fullføre videregående skole gir ofte dårligere mulighet for å delta i arbeidslivet. For å få hjelp kreves det ofte en diagnose, noe som kan gjøre det vanskelig å få en fulldekkende forsikring senere i livet.

Det er viktig at rådgivere kjenner til dette fordi de kan gi bedre veiledning til familier om forsikringsmuligheter og forebyggende tiltak. Dette bidrar til å sikre at barn med tilpasningsutfordringer får den støtten de trenger for å fullføre utdanningen og forbedre sine fremtidige muligheter.

 

Tema 2: Behovsavdekking ved dødsfall 

Alle arbeidstakere bygger opp en pensjonskapital via arbeidsgiver. Denne kan komme til utbetaling til etterlatte ved dødsfall etter gitte regler. Ved beregning av kundens forsikringsbehov kan dette sammen med øvrige forsikringsdekninger via arbeidsgiver og/eller fagforening inngå i rådgivningen. I tider med høye kostnader og prisbevissthet er det viktig med tilpasset forsikringssum.

 

Skadeforsikring næring

Tema 1: Barneforsikring

Selskapene har investert betydelige ressurser i regressinnkreving, noe som har ført til positiv utvikling og redusert antall useriøse aktører. Regresskrav kan være en økonomisk belastning for næringslivet, svekke omdømmet, og være tidkrevende på grunn av juridiske tolkninger og dokumentasjonskrav.

Det er viktig at rådgivere kjenner til regressinnkreving for å kunne veilede kundene om hvordan de kan håndtere kravene, redusere økonomiske belastninger, og unngå juridiske komplikasjoner. Dette sikrer at kundene er godt informert og kan beskytte seg selv og sin virksomhet.
 

Tema 2: Behovsavdekking ved dødsfall 

BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method) er en internasjonal miljøsertifiseringsordning for bygg og en av de mest anerkjente og brukte. Miljøsertifiserte bygg bidrar til bærekraftige byer og samfunn, og det skal lønne seg. Miljøutbyttet er en utbetaling forsikringsselskaper gir til kunder som gjenoppbygger bygninger etter BREEAM-NOR, Norges mest brukte miljøsertifiseringssystem.

Det er viktig at rådgivere kjenner til BREEAM fordi de kan veilede kundene om fordelene ved miljøsertifisering, bidra til bærekraftige løsninger, og sikre at kundene får økonomiske fordeler gjennom miljøutbyttet. Dette gir kundene bedre forståelse og insentiver for å velge miljøvennlige alternativer.

 

 

Personforsikring næring

Tema 1: Yrkesskade: Reise til og fra arbeid. Dekninger på hjemmekontor.  

Under og etter pandemien, har bruk av hjemmekontor blitt svært vanlig i norsk arbeidsliv. I kjølvannet av denne endringen, oppstår det ofte uklarheter knyttet til hvilke situasjoner man er dekket av lovpålagt yrkesskade, og hvilke situasjoner det er behov for å tegne tilleggsprodukter. Her er det mange gråsoner som jevnlig avklares i rettssystemet, hvilket stadig aktualiserer problemstillingen hos kunder og meglere. Rådgiveren skal ha oppdatert kunnskap om hvilke situasjoner som er dekket av lovpålagt Yrkesskade, og hvilke situasjoner som krever utvidede forsikringer for at man også skal være forsikret i grensetilfeller mellom arbeid og fritid.

Tema 2: Uføreutviklingen. Hvordan forebygge?

Uføreutviklingen i Norge er en gradvis økende utfordring både for samfunnet og for forsikringsbransjen. Andel personer på uføretrygd er økende, og den største økningen finner man blant de yngste aldersgruppene. Rådgiver bør være bevisst på denne samfunnsutviklingen, og rådgi med bakgrunn i at behovene for forsikring er i endring, samt ha et bevisst forhold til eventuelle uføreforebyggende verktøy selskapet eller kunden råder over.

Tema 3: Ulykkesbegrepet

Ulykkesbegrepet er viktig innen personforsikringer, og gir klare føringer på hvilke hendelser som kvalifiserer som forsikringstilfeller. I en del tilfeller vil disse avgrensningene kunne medføre avslag på hendelser som allment vil kunne oppfattes som ulykker. I rådgivningssituasjoner er det viktig at Rådgiver er bevisst på hvilke avgrensninger som gjelder for at hendelser vil kunne kvalifisere som forsikringstekniske ulykker, og kunne formidle disse til kunde på en hensiktsmessig måte. Dette for å kunne forventningsstyre kunden på hva som faktisk er dekket under ulykkesforsikringer.